Mer info om prosess rundt evt oppløsning av Viken

For eller imot Viken?

Styret i Lunner Arbeiderparti har enstemmig vedtatt å stille seg bak styret i Akershus arbeiderparti sin innstilling.

Bakgrunnen for dette er at styret mener at Viken fylkeskommune har vært en god partner og bidragsyter til å løse felles problemstillinger og har vist seg å være godt egnet til å løse felles utfordringer Osloregionen står ovenfor.

Vi mener i tillegg at det er helt feil bruk av samfunnets økonomiske og menneskelige ressurser og kompetanse. Vi mener dette er godt utredet i den administrative rapporten til Viken fylkeskommune som omhandler konsekvenser ved fylkesdeling. 

Det presiseres at dette en administrativ rapport laget uten politisk medvirkning og er derfor kun basert på faglige vurderinger.

Innledning og oppsummering

Dette er en administrativ rapport utarbeidet på oppdrag og mandat fra fylkesrådet i Viken.

Utredningen omtaler konsekvenser av delingsprosess og ny fylkesinndeling for fylkeskommunale tjenester, herunder fylkeskommunens ivaretagelse av lovpålagte oppgaver. Det redegjøres også for hvilke konsekvenser en eventuell deling av Viken fylkeskommune vil få for samfunnsutviklingen i fylket, samt konsekvenser for Viken fylkeskommunes myndighetsutøvelse og for lokaldemokratiet. I tillegg

vurderes økonomiske konsekvenser, forhold knyttet til fylkeskommunens ansatte, samt fylkeskommunens rolle som arbeidsgiver. Det er også gjennomført vurderinger av konsekvenser for bærekraft.

Det legges også til grunn at Viken fylkeskommune er èn samlet organisasjon uten strukturer av de tre gamle fylkene. Det innebærer at det ikke er mulig med en reversering, men at det må skje en bygging av tre nye fylker.

Rapporten legger videre til grunn en ny fylkesstruktur som i stor grad følger de tidligere fylkesgrensene mellom Østfold, Akershus og Buskerud, men fylkesstrukturen er korrigert for gjennomførte kommunesammenslåinger i 2020. Jevnaker er knyttet til Buskerud og Lunner er lagt til Akershus.

Rapporten skal følge den politiske saken om eventuell søknad om fylkesdeling i fylkestinget i Viken.

Økonomiske konsekvenser

Foreløpig anslås prosjekt- og etableringskostnadene for oppdeling av Viken fylkeskommune til Akershus, Buskerud og Østfold til å ligge i kostnadsintervallet mellom 310- 440 mill. kr. Kostnadsnivået er særlig avhengig av valg for organisering av digitale tjenester. Samtidig er det usikkerhet for kostnader knyttet til bemanning og behov for innkjøp av tjenester. I tillegg kommer øvrig tids- og ressursbruk som finansieres innenfor organisasjonens vedtatte budsjettrammer.

Det er utarbeidet illustrasjoner av Akershus, Buskerud og Østfolds økonomiske handlingsrom for perioden 2022-2031. Scenarioene bygger på en splitting av dagens inntektssystem og Viken fylkeskommunes driftsnivå. Akershus har både et positivt brutto driftsresultat og netto driftsresultat.

Dette innebærer at Akershus har midler til finansiere sin andel av Vikens driftsutgifter og å finansiere sine planlagte investeringer i den kommende 10 års perioden. Frie inntekter øker i perioden på grunn av befolkningsutviklingen. Akershus har et mindreforbruk («overskudd») på mellom 70-110 millioner kroner årlig i hele perioden.

Buskerud har positivt brutto driftsresultat i hele perioden, men negativt netto driftsresultat fra 2025.

Dette innebærer at Buskerud ikke har midler til å både opprettholde nivået på sin andel av Viken fylkeskommunes driftsutgifter og samtidig finansiere sine planlagte investeringer fra og med 2025.

Buskerud har et merforbruk («underskudd») årlig på 10-60 mill. kr i perioden.

Endring i kommunestruktur og fylkestilhørighet knyttet til kommunene Røyken, Hurum, Svelvik og Jevnaker gir et betydelig lavere nivå i frie inntekter for Buskerud på rundt 290 mill. kr årlig. Dette innebærer at en eventuelt ny Buskerud fylkeskommune må redusere sitt driftsutgiftsnivå med 290 mill. kr for å sikre budsjettbalanse som følge av færre innbyggere i fylket. Dette kommer i tillegg til

behovet for økonomisk tilpasning med budsjettreduksjoner på inntil 60 mill. kr.

Buskeruds frie inntekter reduseres gradvis i løpet av 10 års perioden. Dette skyldes i hovedsak befolkningsutviklingen i fylket, dvs. at den relative andelen av befolkningsveksten er lavere sammenlignet med landet for øvrig.

Østfold har positivt brutto driftsresultat, men i hovedsak negativt netto driftsresultat i den kommende 10 års perioden. Dette innebærer at Østfold ikke har midler til å både opprettholde nivået på sin andel av Viken fylkeskommunes driftsutgifter og finansiere sine planlagt investeringer i perioden.  Østfold har et merforbruk («underskudd») årlig i størrelsesorden 50 mill. kr, økende til 175 mill. kr på slutten av perioden. For Østfold skyldes inntektsnedgangen en svakere befolkningsutvikling enn landet for øvrig.Inntektsutviklingen er dermed ikke i samsvar med veksten i planlagte finansutgifter.

Hovedforklaringen på den ulike inntektsutviklingen i Akershus, Buskerud og Østfold er ulik befolkningsutvikling i de tre fylkene. Dette medfører at sum frie inntekter går ned både i Buskerud og Østfold i perioden. Inntektsnedgangen for Østfold og Buskerud skyldes en svakere befolkningsutvikling enn landet for øvrig.

Viken fylkeskommune har innarbeidet reduserte inntekter fra staten på 86 mill. kr i sin økonomiplan uten å redusere tjenestetilbudet. Det er hentet ut økonomiske effekter på 60 mill. kr av blant annet effektivisering og stordriftsfordeler i budsjettet for 2022. For påfølgende år er det forutsatt å kunne ta ut ytterligere 65 mill. kr årlig gjennom effektivisering, gevinstrealisering og stordriftsfordeler.

Konsekvenser for fylkeskommunen som arbeidsgiver

Viken fylkeskommune har etablert en organisasjon med sterke og robuste fagmiljøer.

Medarbeiderundersøkelser viser at Viken fylkeskommune har motiverte medarbeidere som opplever mening og mestring i arbeidet. Organisasjonen har bygget opp en betydelig endringskompetanse som følge av flere omstillingsprosesser, og fylkeskommunen har kommet langt i utviklingen av digital og fleksibel arbeidsform. Etableringsprosessen og koronapandemien har medført at Viken fylkeskommune ikke har fått erfare ordinær drift.

Det forventes at en ny omstillingsprosess vil være arbeidskrevende for organisasjonen, og at belastningen på en del ansatte vil være høy. Belastningen på  medarbeidere vil øke som følge av forventet tap av kompetanse og nøkkelpersonell, samt utfordrende rekrutteringsprosesser i fylkesadministrasjonen.

Oppdelingsprosessen innebærer flere risikofaktorer som kan ha negativ effekt på  arbeidsmiljøet, og det vil være behov for risikosenkende tiltak. Et sentralt risikodempende tiltak er å fastslå at reglene for

virksomhetsoverdragelse vil komme til anvendelse for alle ansatte i Viken fylkeskommune.

Det forventes at det vil bli krevende å styre organisasjonen administrativt i en oppdelingsprosess.

Nødvendige ressurser må avsettes til deling av organisasjonen. Dette kan på virke

tjenesteproduksjonen. Det vurderes som sannsynlig at etableringen i de nye organisasjonene vil måtte skje med manglende kapasitet og at en del nøkkelkompetanse er borte. Spesielt er dette noe man må være forberedt på for Buskerud og Østfold.

Viken fylkeskommune har klartå skape en organisasjon som er samlet og enhetlig. Det har blitt jobbet målrettet for å skape både en kultur internt og styrke båndene mellom lokasjonene som de ansatte er delt på. 

Den sterke digitaliseringen gjennom 2020 og 2021, som en konsekvens av pandemien, har også bidratt til en organisasjon godt på vei til en sterk, nyetablert Viken-identitet.

Etter en krevende etableringsprosess inn mot nye fylkeskommuner og etter noen års virketid, må det kunne forventes at nye organisasjoner kan bli like gode som sammenlignbare fylkeskommuner ellers i landet. Det forventes at det er behov for å  øke bemanningen utover det nivået som i dag er i Viken fylkeskommune. Dette for å  ha tilstrekkelig kompetanse og kvalitet for å ivareta tre nye fylkeskommuners behov.

Konsekvenser for IKT og digitalisering

Det vil ikke være mulig å etablere IKT-løsninger for tre nye fylkeskommuner ut i fra den enkelte nye fylkeskommunes eget behov og ønske, dersom løsningene skal være operative innen 1. januar 2024.

Det vil imidlertid være mulig å etablere løsninger basert på dagens IKT-løsninger i Viken fylkeskommune, men likevel med en betydelig risiko. Risikoen er stor for å ikke å bli ferdige innenfor den tiden fylkeskommunen har til rådighet. En etablering av tre nye fylkeskommuner basert på dagens IKT-løsninger må derfor tilpasses. Det er lagt som en forutsetning, at Viken fylkeskommunes ambisjoner innenfor det digitale området opprettholdes og videreføres til de nye fylkeskommunene.

I etableringsperioden for tre nye fylkeskommuner vil det være spesielt stor risiko for at driftsstabiliteten går ned.

Ved en eventuell oppdeling av Viken fylkeskommune må det velges et alternativ som innebærer etablering av tre nye fylkeskommuner basert på dagens IKT-løsninger. Dersom Akershus, Buskerud og Østfold velger å etablere et forpliktende IKT-samarbeid for fylkeskommunene, vil dette være det rimeligste alternativet. Det vil også gi færrest negative konsekvenser for det digitale området og for de nye fylkeskommunene. I tillegg har dette alternativet lavest risiko, selv om risikoen fortsatt er høy.

Dette alternativet innebærer prosjekt- og etableringskostnader på 188 mill. kr. I tillegg anslås årlige økte driftskostnader på om lag 30 mill. kr for de tre nye fylkeskommunene fra og med 2026.

Viken fylkeskommunes samfunnsoppdrag – konsekvenser av deling

Med Viken fylkeskommune sin størrelse, kompetanse og sterke fagmiljøer har fylkeskommunen i større grad blitt konsulert av nasjonale myndigheter. Viken fylkeskommune har fått en posisjon som en mer likeverdig samarbeidspartner for nasjonale myndigheter og forskningsmiljøer enn hva de tre tidligere fylkeskommunene var hver for seg. Ved en fylkesdeling er det ikke trolig at hver av de tre vil kunne beholde denne posisjonen.

Fylkeskommunens helhetlige samfunnsansvar og fylkeskommunens fire hovedroller som tjenesteyter, demokratisk arena, myndighetsutøver og samfunnsutvikler framgår av kommunelovens § 1-1.

Konsekvenser for Viken fylkeskommune som tjenesteprodusent

Hovedtyngden av fylkeskommunens tjenesteproduksjon er knyttet til områdene for samferdsel, tannhelse og videregående opplæring. Ved en deling til tre nye fylkeskommuner er det lite trolig at basisen i tjenesteproduksjonen på disse områdene blir berørt i særlig grad. Samtidig er det sannsynlig at konsekvenser av mindre tilgjengelig ressurser i stabs- og støttefunksjoner vil få merkbare konsekvenser for tjenesteproduksjonen.

En oppdeling av Viken fylkeskommune vil kreve at det brukes betydelige ressurser på å planlegge overgangen fra Viken til de nye fylkeskommunene. I perioden med avvikling av Viken fylkeskommune og oppbygging av nye fylkeskommuner, vil organisasjonen ha liten kapasitet til utviklingsarbeid. Faren for svekkede fagmiljøer og generelt tap av kompetanse vil også kunne å virke tjenesteproduksjonen

negativt for nye fylkeskommuner.

Konsekvenser for Viken fylkeskommune som myndighetsutøver

Viken fylkeskommune er myndighetsutøver innen flere fagområder. For å kunne følge opp statlige forventninger og fylkeskommunens egne mål om å følge opp FNs bærekrafts mål (FN17), må fylkeskommunene arbeide tverrfaglig og helhetlig.

Myndighetsoppgavene er prioriterte oppgaver, og må løses uansett organisering. 

Disse oppgavene vil i stor grad løses som man gjorde i de tidligere fylkeskommunene og vil trolig kunne løses på samme måte i nye fylker.

En oppdeling av Viken fylkeskommune vil imidlertid medføre mindre fagmiljøer og færre ressurser pr. fylkeskommune for de fleste fagområder. Det er en risiko for redusert kapasitet til enkelte lovpålagte oppgaver, spesielt innenfor de fagmiljøene der det er få ansatte i dagens organisasjon. Det vil også være mer krevende å sette av kapasitet til utviklingsoppgaver.

Konsekvenser for Viken fylkeskommune som samfunnsutvikler

Fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler og regional planmyndighet er særlig definert i kommuneloven og plan- og bygningsloven. Regional planlegging som verktøy for fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle ble forsterket i regionreformen. Rollen som samfunnsutvikler utøves i alle fagfelt fylkeskommune har, også i tjeneste- og myndighetsutøvelse.

De nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging framhever at fylkeskommuner og kommuner er nøkkelaktører for å realisere en bærekraftig samfunnsutvikling og realisering av bærekraftmålene.

Arbeidet Viken fylkeskommune har utført innen dette feltet, med regional planstrategi og planprogram for tre tverrsektorielle regionale planer, er ifølge Nordlandsforskning nyskapende og et viktig ledd i utviklingen av samfunnsplanlegging for børekraft. I årene framover er neste fase å kunne implementere og hente ut effekter av dette strukturarbeidet som har pågått de siste tre årene. 

Det er en klar risiko for at en eventuell fylkesoppdeling vil forsinke, og kan være til hinder for å nå både nasjonale og regionale mål som er satt for fylkeskommunen innen 2030.

Konsekvenser for demokrati

En oppdeling av Viken fylkeskommune kan påvirke demokratiet positivt ved at innbyggere som var skeptiske til regionreformen og sammenslå ingen vil oppleve at deres engasjement blir tatt på alvor.

Dette vil kunne øke deres tillit til demokratiske prosesser. Videre kan en rekke prinsipielle forhold knyttet til styringsform, organisering og økonomiske prioriteringer bli satt på dagsorden og diskutert på nytt. Det kan også øke engasjementet hos politikere og innbyggere om fylkeskommunens rolle og oppgaver.

Samtidig vil en delingsprosess kunne på virke demokratiet negativt ved at det, fram til nye fylker er etablert, kan bli vanskelig å fatte vedtak og foreta prioriteringer i Viken fylkeskommunes organer.

Fylkesråd og fylkesting vil sannsynligvis ikke ha tilstrekkelig legitimitet til å gjøre beslutninger som legger sterke føringer for de nye fylkenes økonomi og organisering.

Generalistkommuneprinsippet i norsk politikk betyr at Viken fylkeskommune har akkurat samme oppgaver og myndighet som alle andre fylker. Likevel rapporterer mange fagmiljøer at Viken fylkeskommune i kraft av sin størrelse, og et mer profesjonalisert politisk og administrativt apparat, i større grad er i stand til å sette dagsorden og på virke i nasjonale og til dels internasjonale prosesser enn de tre tidligere fylkene. Dette bidrar til å styrke demokratiet og folkets på virkning på nasjonale løsninger.

En fylkesdeling vil også kunne på virke hvordan samfunnet for øvrig har tilpasset og organisert seg. Det kan bli behov for nye tilpasninger og endringer hos andre organisasjoner. Det er risiko for at tilliten til fylkeskommunen samlet kan bli svekket som følge av at nødvendige prosjekter, prosesser og investeringer blir utsatt som følge av pågående arbeid med oppdeling av fylkeskommunen.

Konsekvenser for bærekraft

Viken har mål om å nå bærekraftsålene innen 2030. Viken-samfunnet har også gjennom regional planstrategi vedtatt et mål om at klimautslippene i Viken skal være kuttet med minst 80 prosent innen 2030. Dette vil kreve omfattende omstilling av Viken-samfunnet på svært kort tid. Fylkeskommunens innsats er viktig for å få det til.

En fylkesdeling kan ha positive konsekvenser, særlig for sosial bærekraft. Det forventes imidlertid at arbeidet med å etablere nye fylkeskommuner vil svekke det regionale samarbeidet og forsinke det felles arbeidet for å nå bærekrafts målene.

Finansieringen av etableringen av nye fylkeskommuner, vil uavhengig av finansieringskilde, innebære en betydelig økonomisk kostnad for samfunnet. En fylkesdeling vil derfor ikke være bærekraftig bruk verken av samfunnets økonomiske ressurser, eller menneskelige ressurser og kompetanse.

Velgerløfte

Det har også argumentert med at vi må stå bak vårt velgerløfte fra flere hold.  For at det ikke skal være noen tvil om hva vi har lovet følger innstillingen til styret i Akershus AP hvor dette blir presisert.

Styret i Akershus AP innstilling: 

Akershus Arbeiderparti var mot opprettelsen av Viken fylkeskommune, men mener at det faglige grunnlaget med all tydelighet viser at det er få argumenter for oppløsning. 

En fylkesdeling vil være tidkrevende og kostbart, både av økonomiske og menneskelige ressurser. 

Det vil kunne påvirke tjenestene og samfunnsutviklinga i vårt fylke. 

Viken Arbeiderparti gikk til valg på at vi ville videreføre og ta vare på det som fungerer godt i Buskerud, Akershus og Østfold, og sammen bygge det nye fylket.  - Det vil vi gjøre gjennom å ta politisk ansvar for utviklingen. 

Akershus Arbeiderparti mener samfunnets ressurser skal brukes på å gi bedre tjenester til våre innbyggere. 

Akershus Arbeiderparti går imot oppløsning av Viken fylkeskommune. 

Vi gikk til valg på å flytte tjenester nærmere folk.